Ode til Jøtul 602

På kjøkkenet der står det en Jøtul 602.
Den har jobbet hardt, blitt varm og god.
Dag etter dag har den jobbet og slitt.
Blitt foret med ved og holdt seg til sitt.

Men så en dag ble det brått for mye,
For brennplater som ikke lenger er nye.
Såret, men fattet: " Jeg klarer litt til".
"Bare gi meg litt mindre ved er du snill".



Men redning er nær, så frykt ei mer.
For reservedeler på lager jeg ser.
Et strøk Cenotherm og nye plater på plass.
"Nå er jeg som ny. Gi meg ved, lass på lass"