Dyrehagen

Nå har den lune kjempen Melker vært hos oss i to uker og jeg tror dette kommer til å bli veldig bra. Vi ble jo fortalt at han var desperat etter mat, men han overrasker nå stort etter at vi byttet til en annen type for. Nå får han mat to ganger om dagen, halve dagsrasjonen pr påfylling, og det er faktisk mat igjen i skåla når vi kommer hjem om ettermiddagen og når vi står opp om morgenen.

Og da er de to katter som har tilgang til samme matfat :)

Så får vi håpe at Melker etterhvert blir en litt mindre kjempe.......

Melker har også vært ute. Men som følge av sin harde fortid så er han ikke helt komfortabel med utelivet. Vi har derfor gått til innkjøp av sele (størrelse Dachs, Melker er stooor) til pusen. Og bevæpnet med sporlina til Varg så var han og matmor ute en tur på søndag, faktisk uten store protester.

Ny prøve er planlagt i helgen og da er forhåpentligvis kameraet ganske nært :)

Jeg har ikke helt fått taket på hvordan dynamikken mellom de to kattene er ennå. "Den lille" (Maximus) virker fortsatt litt tilbakeholden i forhold til "Den store". En morgen lå det en del hvite pelsdotter nederst i trappa og samtlige matter lå ikke der de skulle, men jeg har en følelse av at det ikke skyldtes slåssing. Antagelig så skyldtes det en liten hvit ertekrok.........

Melker og Varg er ikke akkurat bestevenner. Varg benytter hele sitt hundevokabular for å prøve å få Melker til å forstå at han ikke er så veldig interessert. Men for katter så er hundsk like vanskelig å forstå som nordnorsk er for enkelte søringer (hi-hi). Derfor blir det en del hvesing fra Melker når Varg kommer litt for nær og ved et par anledninger har det nesten endt med hull i Vargs nese........

God helg!